Drømmer

Vi i 2STC har utført en undersøkelse om drømmer. Der vi ønsket å finne ut om det var noen forskeller mellom kjønn når det kommer til drømmer. Den største forskjellen vi fant, var  når vi spurte om man trodde det var mulig å tolke drømmer. det var 9/10 jenter som sa ja, mens 10/10 gutter svarte det motsatte. Ellers var svarene ganske like. Her er resultatene vi fikk:

Forskjellige personligeter i Paradise hotel

Vi har sett et par episoder av paradise hotel, og nå skal jeg prøve å si litt om de ulike personlighetene til de forskjellige deltakerne som er med i dette programmet og fortelle litt om konsekvensene av det første møtet . Selv om det blir litt overfladisk vil jeg ta utgangspunkt i typeteorier. Det er en grov typeinndeling der menesker blir inndelt i fire kategorier basert på temperamentstype. Her er de forskjellige typene:

• Den sangviske: blodet dominerer - munter, lett og lystig
• Den koleriske: den gule gallen dominerer - hissig og oppfarende
• Den flegmatiske: slimet dominerer - rolig og avbalansert
• Den melankolske: den svarte galle dominerer - pessimistisk, nedstemt og trist 

Når deltakerne skal møte hverandre sitter guttene sammen, mens jentene kommer en og en og presenterer seg selv. Allerede da kan vi danne oss en ganske klart bilde av de forskjellige personlighetene. På grunn av at det er guttene som har det siste ordet når det skal velges par, føler jeg det er litt sånn at jentene på "selge" seg inn hos guttene. Kanskje er det på grunn av dette noen av personlighetene virker litt overdreven og falske. En del av jentene virker for eksempel veldig savgviske. Da tenker jeg spesielt på Stine-marie og Tine. Karoline var den av jentene som virket mest flegmatisk.

Guttene hadde en helt annen rolle i denne situasjonen. De slapp å vise så mye av seg selv, og kunne sitte å være litt kul og bråkjekk. På den måten var de kanskje ikke så enkel å dømme, og de stilte mer likt fordi jentene ikke hadde diskutert å sett de på samme måte.  Når det er sagt så virker det som guttene liker alle jentene som kommer å presanterer seg, mens jentene er ganske nervøse.

Dette møtet er ikke med så veldig mye på å bestemme hvem som blir partnere fordi det er jentene som er blitt presantert, og det er også de som velger partnere. Med andre ord vet de ikke særlig mye om guttene. Det er like vell guttene som har det siste ordet, og må velge om de har fått flere jenter. her blir det første møtet viktig, fordi valget gutten tar trolig baserer seg  på dette møtet.

Jeg synes det er vanskelig å si noe om dette møte var viktig for hvem som vant Paradise hotel 2010. Førsteinntrykk er viktig, og om du har fått et dårlig førsteinntrykk av noen, skal det en del til før det blir endret. Så om en av deltakerne ikke ble likt fikk de kanskje ikke være der så lenge. På en annen side kommer det inn nye deltakere hele tiden, så til slutt sto det igjen mange som ikke hadde vært med på dette første møtet, men som likevell kom langt. Derfor tror jeg det første møtet hadde mer å si for hhvem som ble partere, enn hvem som vant.

Mange typer angst

Når man snakker om angst er det lett å generalisere, men det er viktig å huske på at angst kommer i mange former å utgaver. Noen forskere sier til og med at det er sunt å ha litt angst, på den måten utsetter man seg selvfor mindre farlige ting.  Kanskje noen kjenner seg igjen i noe av dette?

Generalisert angst – Man er stadig bekymret, nervøs og anspent.   

Sosial angst – Man er redd for å gjøre noe feil eller dumme seg ut når andre er i nærheten.

Panikkangst –

Tilbakevendende anfall av alvorlig angst (panikk).

Posttraumatisk stressyndrom –

Knyttet til traumatiske opplevelser, som for eksempel voldtekt. Mareritt og flashbacks

Tvangslidelse - Man føler at man er nodt til å gjøre noe, selv om fornuften sier noe annet. Det er ofte ting som overdreven vasking, eller at man må se etter om ovnen virkelig er skrudd av flere ganger.

Vil også legge med noen gode forklaringer på hva angst egentlig er, som jeg fant på denne bloggen.

Hva er Angst?

• Angst er en Intens følelse av skrekk og uro, uten at påviselig eller klar ytre eller indre fare er tilstede.
• Vi har alle 9 grunnfølelser som vi føler i ny og ne; Sinne, glede, nyskjerrighet, lyst, skyld, skam, tristhet, misunnelse og sjalusi. Ved angstlidelser blir ofte en eller flere av disse følelsene byttet ut med angst.
• Angst kan overstyre andre følelser, tanker og handlinger.
• Angst har mange av de samme kjennetegna som frykt. Begge er en reaksjon på en opplevelse av trussel. Det skilles ved at en har Frykt mot et ytre objekt. f.eks. Slanger. Angst mangler et klart objekt.

.

Parapsykologi: Snåsamannen

Jeg har valgt å skrive om Snåsamannen, som har hatt parapsykologiske opplevelser. Før jeg begynner vil jeg fortelle kort hva læreboka sier om parapsykolog: Parapsykologi handler om forskjellige mer eller mindre uforklarlige fenomener som noen mennesker hevder de opplever.

Hans egentlige navn er Joralf Gjerstad, han ble født i Snåsa i 1926. Tilnavnet "Snåsamannen" har han fått på grunn av sine påståtte helbredende evner. Han hevder at han allerede som barn skjønte at han hadde uvanlige evner. Flere i familien hans var også synske. Joralf prøvde i årevis å "skyve" bort kreftene, men når han var 21 år gammel ble han spådd. Da fikk han vite at han ville bli kjent over hele Norge, for å kurere folk fra sykdommer.

I over 50 år har han helbredet folk ved hjelp av sine varme hender. Mange sier de har blitt friske etter møtet med Snåsamannen. Han tar heller ikke betaling for å hjelpe folk, så han er ikke ut etter å tjene penger. Joralf greier ikke å forklare hva som skjer når han helbreder folk, og han har sagt nei til å la seg teste av vitenskapsfolk. Selv mener han det er en gave fra Gud.

Om det finnes noe slikt som helbredende evner og synskhet må bli opp til hver og en av oss å bedømme. Det finnes ingen klare bevis for det enda, samtidig som utrolig mange sier de har opplevd det. Min mening er i alle fall at jeg tror det finnes mer mellom himmel og jord enn det vi kan se, så får man tolke det slik som man vil ;-)

-Mia

Kort innlegg

Forrige innlegg synes jeg ble litt vel tung og dystert. (Jeg synes selfølgelig det er en viktig historie, og selv om det er ubehagelig kan vi ikke stikke den under en stol.) Derfor føler jeg for å legge ut dette bildet, som en påminnelse om hvor langt psykiatrien har kommet i dag.

Ha en fin dag videre :-D

-Mia

Psykologiens mørke historie

I dag har vi sett en dokumentar om psykologiens historie i Norge. Vi fikk et innblikk i livet til pasientene som var tvangsinnlagt på asyl på midten av 1800 tallet. Det var både rystende og oppsiktsvekkende. Vi fikk se hvilke metoder som ble brukt for å "kurere" folk, og hvilke konsekvenser pasientene fikk av dette i ettertid.

Det hele startet med at stortinget bestemte at alle som var psykisk syke skulle få behandling for det. Da ble det oppdrettet forskjellige asyl som skulle ta vare på dem. På den tiden visste man ikke særlig mye om psykiske lidelser, og mange ble diagnoisert som "gale". Men man måtte begynne ett sted, og man startet med en behandling som fikk navnet moral treatment. Det var en human behandling, der pasientene ble behandlet nogenlunde bra. Tanken var at de gjennom streng disiplin, hardt arbeid og ett relativt godt miljø skulle normaliseres. Etter å ha brukt denne metoden i rundt 50 år uten noe særlig framgang. Dette svekket den optimismen som tidligere hadde rådet innenfor psykiatrien kraftig, og man var ikke lenger sikre på om man i det hele tatt skulle greie å helbrede pasientene.

Siden det ikke fantes noen form for kur, ble få av pasientene utskrevet fra asylet. På samme tid kom  det hele tiden nye pasienter. Dette førte selfølgelig til en kraftig overbefolkning på asylene, og de måtte ha en strengere form for disiplin, for å unngå totalt kaos. Overbelastede asyler var en stor belasting for både de ansatte og de innlagte, som måtte være der i årevis. "Oppbevaring og pleie" ble nå asylene brukt til. Det førte selvfølgelig ikke til noen form for fremgang.

I 1908 prøvde man ut en ny metode, den fikk navnet langbad. Den gikk ut på at pasientene skulle ligge i badekar med varmt vann, over en lengre periode. Noen pasienter lå i langbad flere måneder. Beroligende midler ble også gitt, men det bare for å få ro. Pasientene måtte arbeide hardt på asylene, og av kritikerne ble det betegnet som rene arbeidsleirer.  Det ble også praktisert sengeleie. Tanken var at pasientene skulle hvile seg friske.

I 1923 prøvde man å helbrede pasientene ved å påføre dem feber. Da pumpet de blod som inneholt store mengder malaria, inn i pasientene. På denne måten skulle de få kraftig feber. Syfilis var vanlig på denne tiden, og det kunne man få av kraftig feber. Legene trodde at tunge psykiske lidelser kunne komme av virus i hjernen. Nå begynte de med den såkalte malariakuren. Legene håpet at feberen skulle ta knekken på "galskapens bakterie", i stedet tok den knekken på pasientene.

Rundt 1930 tallet fikk man en idé om at sinnslidelsene kunne komme av infeksjoner. Da begynte man å trekke ut betente tenner, fjerne mandler og tarmer. Etter vært fikk man tanker om at sinnslidelsene kunne være arvelige. Da begynte man med sterilisering, for å hindre at det ble født "svake og gale". Nå begynte man å se på mennesker som midreverdige, og tvang ble stadig mer brukt. Kastrering ble også mer vanlig, og det ble sett på som nødvendig for å skape ro.

"Kan sjokkbehandling være svaret?" var et spørsmål man stilte seg i 1935. På denne tiden eksperimenterte man mye, selv om de ikke satt inne med så mye kunnskap. Nikotinrom som fremkalte dykkesyken på grunn av mangel på oksygen til hjernen og sovekur som ved hjelp av narkotika holdt pasientene sovende i flere uker var ting som ble prøvd.  Den første sjokkbehandlingen som ble prøvd ut var insulinsjokk. Da sprøytet man store mengder insulin inn i kroppen til pasienten. Dette førte til blandt annet til brekninger,  svetteanfall, kraftige kramper, epileptiske anfall og ukontrollert avføring. Deretter falt pasienten i koma. Denne behandlingen ble gjentatt 6 ganger i uka. Uten at legene kunne si akkurat hvordan, var de sikre på at den hjalp. Derfor ble den flittig brukt selv om mange fikk hjerneskader eller døde av den.

I 1936 funderte man på om krampeterapi kunne være svaret. Pasienten fikk sprøytet en stor mengde hjertestimulerende middel inn i kroppen, og ble deretter bevistløs. Dette medikamentet førte med seg en rekke voldsomme reaksjoner, og etter vært ble pasientens kropp spent i en bue. Etter denne behandlingen ble pasientene roligere, men man så en psykisk forverring. Kuren ble gjentatt rundt 20 ganger, og mange døde av behandlingen. resultatene ble ikke evaluert, og dermed lærte man ikke mye av alle forsøkene.

Tidlig på 1940 tallet trodde man kanskje hjernekirurgi kunne være svaret. Da begynte man å lobotomere folk. De boret seg gjennom hodeskallen, og forsøkte å kutte en forbindelse i hjernen. Pasienten var bevisst under hele oprasjonen. Legene var fornøyd med resultatene, og oppfinneren av det fikk til og med Nobels pris i medisin for det. I noen tilfelder forsvant angsten som følge av lobotomi, men pasientene mistet personligheten, fikk epilepsi og mange døde. I 1943 prøvde man ut elektrosjokk. Pasienten ble bvistløs, mange brakk ryggen, og kastet opp, men det var også noen som mistet depresjonene sine. Likevell skapte denne metoden angst blandt pasientene fordi de fikk se hvordan de som ble behandlet reagerte under oppvåkning.

i 1953 ble det første antipsykotiske middlet innført. Det var beroligende, men hadde samme virkninger som lobotomi. På denne tiden tok psykoterapien over, og blandt andre psykologer kom på banen. Det kom også piller som fungerte bedre. PÅ 70-tallet var det flest pasienter noen sinne som var innlagt på asylene, men så begynte det å avta. Pasientene ble sendt hjem, og de lukkede asylers tid var over. Pillene brukes fortsatt den dag i dag.

Som sagt synes jeg dette var en rystende dokumentar. Jeg ble helt satt ut av å se alt det grusomme de psykisk syke måtte igjenom, for å ikke få en bedre, men muligen verre tilstand enn det de hadde fra før av.  Jeg tror nok alle, uansett om de er psykisk syke eller ikke, hadde blitt sinnsyk av å være på ett slikt asyl, der hverdagen bestod av frykt, usikkerhet og overgrep.

Etter å ha sett dette sitter jeg igjen med et spørsmål, og det er: Hadde vi vært der vi er i dag innenfor psykiatrien om ikke dette hadde sjedd?
-Sannsynligvis ikke, og det synes jeg er en skremmende tanke.

-Mia

Parapsykologi

I dag gjorde vi et forsøk. Det gikk ut på at vi skulle tegne ned noen figurer på et ark, for å deretter prøve å overføre figuren til en annen ved hjelp av tankeoverføring. Det gikk utrolig bra, og figurene var skremmende like. Så nå er spørsmålet: Finnes det noe slikt som tankeoverføring, eller var det en tilfeldighet?

Vi stiller oss litt skeptiske..

- kommer et innlegg om parapsykologi i løpet av dagen, so stay tuned

Humanistisk psykologi

På midten av 1900-tallet økte interessen for psykologi. Folk fikk det bedre materielt  sett, og ønsket nå også å få det bedre psykisk sett. Man ble opptatt av hvordan hver enkelt av oss kunne få brukt evnene og ferdighetene sine på best mulig måte. Det menneskelige ble nå satt i fokus, og man ville finne ut hva som skiller oss fra dyrene. Det var på grunnlag av denne nye måten å tenke på, den humanistiske psykologien ble lansert!

Det skjedde i USA, rundt 1960-tallet. Det som nå ble vektlagt var den frie viljen og menneskers evner og ferdigheter. Det ble også lagt større vekt på hva som betyr noe for hver enkelt av oss, og hva som skal til for at vi skal utvikle oss på en best mulig måte. Nå stilte man seg kritisk til å forklare menneskelig atferd ved å studere dyreforsøk.

En av de viktigste personene innenfor denne retningen er psykologen er Abraham Maslow.  Han blir ofte kalt den humanistiske psykologiens åndelige far. Det var han som tok initativet til grunnleggelsen av Amerigan Association of Humanistic Psychology. I dag er han kanskje mest kjent for behovspiramyden.
 

Den humanistiske psykologien er viktig den dag i dag. Den har blandt annet bidratt til å gi ett nytt verdisystem i arbeidet for å forstå menneskenaturen. Den utvidet også spekteret av metoder som brukes i til å studere menneskelig atferd. Gruppeterapi stammer også fra humanistisk psykologi. 

 

http://weheartit.com/entry/1856536

I denne artikkelen har jeg valgt å ikke gå så alt for dypt ned i stoffet, fordi det er såpass avansert. Så dette er det jeg greier å forstå innenfor den humanistiske psykologien ;-) Blogges!

Velkommen til min blogg!

Dette er en skoleblogg, og brukes kun til skolearbeid :-)