Mobbing på nett

Mobbing er en ting som foregår på de fleste arenaer. Med tanke på dagens samfunn, der teknologi er til stede i en mye større grad en før, er det ikke rart at mye av mobbingen foregår på nett. Barn blir introdusert for internett tidligere og tidligere, uten at foreldrene kanskje tenker så mye over hva de gjør der. Spørsmålet jeg stiller meg er: Hva er forskjellene på den vanlige mobbingen, og den mobbingen som foregår over internett, og hva kan vi gjøre for å få slutt på mobbing?

Det finnes mange forskjellige definisjoner på mobbing, men jeg har valgt å forholde meg til den som lærebok bruker: Mobbing er systematisk vold, psykisk eller fysisk, rettet mot ett offer og utført av personer eller grupper.

Det har lenge vært kjent at gutter bruker fysisk vold når de mobber, mens jentene som regel bruker psykisk vold. Før i tiden var det bare den fysiske volden som ble sett på som mobbing, og dermed fantes det svært få jenter som mobbet eller ble mobbet. I dag ser vi også på psykisk vold som mobbing, og det er jo denne typen som foregår over nett. Selv om gutter først og fremst bruker fysisk vold, er de også strekt representert når det kommer til nettmobbing. Det er ikke bare “in real life” jenter og gutter mobber forskjellig, de benytter seg nemlig av forskjellige metoder over nett også. Jentene sender stygge ord og meldinger for eksempel over msn, mens guttene er mer visuelle, og legger ut bilder og videoer av ofrene sine på for eksempel facebook og youtube. Det mange kanskje ikke tenker over er jo at det rett og slett er ulovlig å legge ut ilde av noen på internett uten deres samtykke. En del lærere i barneskolen har til g med opplevd at læringsarenaer på internett, som for eksempel it´s learning og fronter har blitt brukt for å mobbe.

En annen forskjell på den “vanlige” mobbingen og den som foregår over nett er at de fleste blir litt tøffere når de kommer bak tastaturet. Mobbing er et gruppefenomen, og de som er med og mobber føler et slags samhold til hverandre. Det er ikke sikkert alle tørr å være med å mobbe når de for eksempel er på skolen, men når de kommer seg bak tastaturet tørr de være med på det likevel. Da er det mindre sjanse for å bli oppdaget av en lærer eller andre voksne. På den måten kan også de “snille” barna være med å mobbe.

De fleste mobberne prøver å rettferdiggjøre det de har gjort når de blir konfrontert med det. De prøver å få det til å høres ut som om ofret har gjort seg fortjent til mobbingen. Når man mobber over nett er det enklere å rettferdiggjøre det, eller unngå å få dårlig samvittighet fordi man ikke ser reaksjonene til den man mobber. Man ser ikke hvor lei seg og såret ofret blir. Når man mobber i virkeligheten må man i alle fall være vitne til hva det man påfører ofret, faktisk gjør med det som menneske. Kanskje er det da lettere å forstå alvoret i det man gjør, og at det er galt.

Som jeg nevnte så vidt tidligere er det me vanskeligere for personer rundt å oppdage nettmobbing, en vanlig mobbing. Det er en kjent sak at ofret som regel ikke tørr å si ifra om mobbingen, og det gjelder for både vanlig mobbing og for nettmobbing. Likevel er det enklere å få øye på mobbing som foregår i en skolegård, enn nettmobbing fordi den blir mer skjult over nettet.

En av de største forskjellene på mobbing over nettet og vanlig mobbing er kanskje at man ikke har noen frisone når det kommer till nettmobbing. Ør var det vanlig at mobbing foregikk i skolegården og kanskje på hjemveien. Når man kom hjem var man liksom trygg. Slik er det ikke med nettmobbing, nå kan mobberne få tak i ofrene sine over alt. I alle fall så lenge de er på internett, og det er jo veldig vanlig å tilbringe en del tid på internett i dagens samfunn. Om en person må unngå å være på internett på grunn av at han eller hun blir mobbet, blir jo den personen ganske isolert. De som mobber over nett, bruker ofte også mobiltelefoner i mobbingen. Da sender de for eksempel SMSer, og da blir det nesten helt umulig for ofret å “gjemme seg”.

Det er ingen tvil om at mobbing kan føre til store konsekvenser. Mobbing påfører offeret skader fysisk, psykisk og sosialt men det pågår. Når det kommer til nettmobbing blir ofret påført psykiske og sosiale skader. Det er ikke bare offeret som blir berørt, men også familien. Offeret kan bli utstøtt fra fellesskapet, og det kan få alvorlige følger, også i ettertid av mobbingen. Menneskets selvoppfatning blir forstyrret, og livskvaliteten blir dårligere. Det er også en sammenheng mellom mobbing og risiko for psykiske problemer, og i verste fall selvmord.

Når man er klar over konsekvensene av mobbing er det viktig å sette i gang tiltak mot det. Det er viktig at lærere og andre voksenpersoner er veldig tydeligere på hvor grensen går, og de må tørre å gripe inn. Det verste de kan gjøre er å tenke at barna må ordne opp selv. Man må rett og slett ha nulltoleranse når det kommer til mobbing. Man må også konfrontere mobberne med det de har gjort, og få dem til å forstå at offeret er helt uskyldig. I tillegg må de vise at de tar sterk avstand fra slik oppførsel. De voksne er ofte forbilder, og derfor kan det føre til at de gjør det samme.

Når det gjelder mobbeofferet må det settes i gang tiltak slik at han eller hun får sikkerhet og trygghet mot videre plaging. Det kan være lurt å sette i gang med forebyggende tiltak. For eksempel en kampanje mot mobbing. I dag finnes det flere slike kampanjer, og en av dem er “bruk hue”. Det er også viktig å bevisstgjøre barn på dette problemet, og fortelle dem om konsekvensene mobbing kan føre til. Det er også viktig å lære barn at vi er ulike, og at vi må ha respekt for hverandre og akseptere hverandre slik vi er. Når det kommer til nettmobbing er det viktig at foreldrene følger opp barnas nettvaner, og hele tiden har kontroll på det barna driver med på nettet.

Slik som jeg ser det er det en del forskjeller på vanlig mobbing, og den som foregår over nett. En forskjell er fysisk vold, det blir brukt mye i virkeligheten, men finnes ikke over nett. Andre ting som er ulikt er at det er vanskeligere å få øye på nettmobbing enn vanlig mobbing. Jeg tror likevel den største forskjellen er at man ikke har noen fristed når det kommer til nettmobbing. Man er ikke trygg noen plass. Man kan ikke si at den ene typen er verre enn den andre fordi konsekvensene av dem er jo faktisk de samme. Jeg tror også at mange av de som blir mobbet i dag, opplever begge disse typene. Vanlig mobbing når de er på skolen, og nettmobbing på fritiden. Mobbing har alltid, og vil nok alltid eksistere tror jeg. Likevel kan vi prøve å begrense omfanget og spredningen av det, både på nett og ellers. Det som er viktig da er, som nevnt bevisstgjøring og å lære barn at det er galt. Det er også viktig at lærere og foreldre holder øynene åpne og følger med, både i skolegården og på internett.



Black Swan

Jeg har sett den psykologiske thrilleren "Black Swan". I denne filmen får vi møte ballerinaen Nina, som spilles av Nathalie Portman. Hun danser ved New York ballettkompani, og hele livet hennes dreier seg om dans. Hun blir delvis presset av moren, som selv var ballettdanser frem til hun ble gravid med Nina. Dette greier hun å bruke mot datteren, slik at hun føler at hun er skyld i at morens karriere er over. På grunn av at Nina har denne skyldfølelsen ovenfor moren, kan moren få henne til å gjøre akkurat det hun vil.

Når balletkompaniet bestemmer seg for å sette opp Svanesjøen gjør Nina alt hun kan for å få hovedrollen. De har bestemt seg for å gjøre det med en vri, nemlig at en ballerina spiller både den hvite og den svarte svanen. Nina blir fortalt at hun danser teknisk perfekt, men at hun mangler uttrykksfullheten denne rollen krever. Hun er perfekt som den hvite svanen, men har ikke den svarte svanen i seg. Etter hvert blir hun helt besatt av å få denne rollen. Vi kan se at Ninas mentale helse blir dårligere og dårligere. Enda verre blir det når kompaniet ansetter Lily, en ny ballerina. Nå har Nina plutselig fått en stor konkurrent.

Utover i filmen blir Lily et bilde på den svarte svanen som Nina prøver å finne i seg selv. Dette skaper litt forvirring, og det blir vanskelig å skjønne hva som er virkelighet og hva som foregår inne i Ninas hode. Dette synes jeg gir en fin effekt ettersom Nina er ganske forvirret selv også. Det som skjer er at hver gang Nina gjør noe galt, tror hun det er Lily som gjør det, når det egentlig er henne selv. Det er nettopp fordi Lily er blitt et symbol på den svarte svanen.
 
Det er ikke før Nina får vite at Lily har fått rollen, at den "svarte svanen" kommer i henne. Da får hun vist både ovenfor seg selv og ressisøren at hun har det som skal til. Gjennom hele filmen får vi se hvordan Nina blir "forvandlet" til den svarte svanen. Parallelt med denne forvandlingen får hun ett utslett som blir større og større. Dette symboliserer forvandlingen hun går igjennom.

Svanesjøen og Ninas liv er på en måte to parallelle historier, men etter hvert ser vi at de historiene er veldig like. Dette tror jeg har en sammenheng med at hun går sånn inn i rollen. Til slutt virker det som om hun ikke greier å skille mellom hva som er med i stykket og hva som er virkelig.

For meg virker det som om den hvite svanen og den svarte svanen representerer to forskjellige deler av oss. Den hvite svanen er på en måte fornuften, mens den svarte svanen er mer følelsene og driftene i oss. For at Nina skal greie å spille den svarte svanen, er hun nødt til å gi slipp fornuften. Det som skjer da er at den andre delen tar helt over. Hun greier ikke å finne noen balanse.

På slutten av filmen møtes de to parallelle historiene fordi både Nina og den hvite svanen dør. Nina finner også ut at det hun har trodd har vært Lily, har vært henne selv. Når Nina dør ser hun lykkelig ut, akkurat som om hun har fått oppfylt en drøm.

Denne filmen tar opp temaer som kropp og identitet på en grotesk og direkte måte, samtidig som det er gjort veldig vakkert. Jeg synes det var en veldig bra film, og man måtte tenke litt for å forstå den.

Et vanlig liv

Vi jobber for tiden med holdninger og verdier. I den forbindelse har vi sett en dokumentar om ei jente med navn Katrine Bråtane. Hun ble utsatt for en ulykke da hun var 11 år, noe som førte til at hun ble lam fra skuldrene og ned. I denne dokumentaren følger vi henne i hennes hverdag som lam, der hun prøver å leve et så normalt liv som mulig.

I dette innlegget vil jeg se litt nærmere på hvilke holdninger og verdier Katrine selv har, samt samfunnet forøvrig. Fordommer er også noe jeg vil se nærmere på. Denne dokumentaren heter "et vanlig liv", så mitt spørsmål er: Hvor vanlig kan livet bli  når man lever med et handicap, og har dette noe med holdninger og verdier å gjøre?

Det kan være litt vanskelig å forstå hva som menes med holdninger og verdier, derfor skal jeg prøve å forklare det på en enkel måte. En holdning er et trekk eller en egnskap som er varig hos en person. Vi kan si at det er et innlært atferdsmønster, som fører til at vi reagerer forutsigbart på mennesker, ting eller hendelser. Verdier representerer oppfatninger som er viktige for oss, som vi legger stor vekt på. Vi kan derfor si at verdier stikker litt dypere i oss enn holdninger.

I og med at Kathrine er lam i store deler av kroppen trenger hun hjelp til det meste. Etter å ha kjempet med det offentlige i lang tid, har hun, når denne dokumentaren er laget, fått 80 timer i uka med hjelp fra det offentlige. Resten av tiden er det venner som stiller opp for henne. Når Katrine i tilegg ikke aksepterer at ulykken skal hindre henne fra å leve som alle andre sier det seg selv at hun har det tøft. For å forstå dette litt bedre vil jeg se litt på hennes holdninger. Vi vet at en holdning er delt opp i tre deler: kunnskapsdel, følelsesdel og handlingsdel.  Kunnskapsdelen hos Katrine er at hun vet hun er avhengig av mye hjelp. Følelsesdelen er at hun har lyst til å være selvstendig, mens handlingsdelen er at hun må finne seg i å få hjelp. Her skiller følelsesdelen seg ut fra de andre delene, dette kaller vi kongnitiv dissonans.

Verdier er noe som ligger enda dypere i oss enn holdninger, og når det gjelder Katrine sine verdier tror jeg  at hun vil leve så selvstendig som mulig. Hun vil heller ikke la ulykken stoppe henne. Dette avspeiler seg i at hun for eksempel tar et teologistudium på 7 år, når enkelte i samfunnet ikke engang ser at hun kan gjøre nytte for seg. Verdier er gjerne noe vi utvikler i barndommen, og i og med at Katrine ble skadet mens hun fortsatt var et barn forklarer disse verdiene. Jeg tror også at religion, i Katrines tilfelle kristendommen er en viktig verdi for henne. Dette er jeg ganske sikker på, ettersom hun utdanner seg til å bli prest.

I dagens samfunn er det matrielle goder, status, penger og karriere som gjerne legges til grunn når folk blir vurdert som velykket eller ikke. Mange måler livskvalitet ut i fra dette i dag. Ut i fra dette perspektivet er det sikkert mange som kan "se ned på" folk som Katrine. Med et slikt perspektiv på verdier i samfunnet kan det oppleves som vannskelig og fremstå som "perfekt og vellykket" for folk som har fysiske handicap. Jeg kan tenke meg at folk med disse verdiene fort kan utvikle fordommer mot folk som er "annerledes". Vi ser at fordommer ofte forvinner når man blir kjent med, og får kunnskap om det. For å unngå fordommer blant mennesker er det viktig med åpenhet, og Katrine er et godt eksempel på det synes jeg.

Etter å ha sett denne dokumentaren lurer jeg litt på hva som menes med "et vanlig liv". Slik som jeg ser det iallefall, handler ikke livet om at det skal være så vanlig som mulig, men om livskvalitet. Så selv om jeg ikke tror det ikke går ann å leve et helt vanlig liv med et stort handicap,tror jeg abolutt det er mulig å leve et lykkelig liv med høy livskvalitet. Dette tror jeg handler om hva man gjør det til, og støttepersoner omkring. Det kan selvfølgelig være mye vannskeligere når man har et handicap, men Katrine virker som ei jente som tar utfordringer, er positiv og gjør det beste ut av ting. Ut i fra dette blir min konklusjon  at jeg tror det er mulig å få et fint og verdig liv med høy livskvalitet, selv om man har et handicap.

Drømmer

Vi i 2STC har utført en undersøkelse om drømmer. Der vi ønsket å finne ut om det var noen forskeller mellom kjønn når det kommer til drømmer. Den største forskjellen vi fant, var  når vi spurte om man trodde det var mulig å tolke drømmer. det var 9/10 jenter som sa ja, mens 10/10 gutter svarte det motsatte. Ellers var svarene ganske like. Her er resultatene vi fikk:

Forskjellige personligeter i Paradise hotel

Vi har sett et par episoder av paradise hotel, og nå skal jeg prøve å si litt om de ulike personlighetene til de forskjellige deltakerne som er med i dette programmet og fortelle litt om konsekvensene av det første møtet . Selv om det blir litt overfladisk vil jeg ta utgangspunkt i typeteorier. Det er en grov typeinndeling der menesker blir inndelt i fire kategorier basert på temperamentstype. Her er de forskjellige typene:

• Den sangviske: blodet dominerer - munter, lett og lystig
• Den koleriske: den gule gallen dominerer - hissig og oppfarende
• Den flegmatiske: slimet dominerer - rolig og avbalansert
• Den melankolske: den svarte galle dominerer - pessimistisk, nedstemt og trist 

Når deltakerne skal møte hverandre sitter guttene sammen, mens jentene kommer en og en og presenterer seg selv. Allerede da kan vi danne oss en ganske klart bilde av de forskjellige personlighetene. På grunn av at det er guttene som har det siste ordet når det skal velges par, føler jeg det er litt sånn at jentene på "selge" seg inn hos guttene. Kanskje er det på grunn av dette noen av personlighetene virker litt overdreven og falske. En del av jentene virker for eksempel veldig savgviske. Da tenker jeg spesielt på Stine-marie og Tine. Karoline var den av jentene som virket mest flegmatisk.

Guttene hadde en helt annen rolle i denne situasjonen. De slapp å vise så mye av seg selv, og kunne sitte å være litt kul og bråkjekk. På den måten var de kanskje ikke så enkel å dømme, og de stilte mer likt fordi jentene ikke hadde diskutert å sett de på samme måte.  Når det er sagt så virker det som guttene liker alle jentene som kommer å presanterer seg, mens jentene er ganske nervøse.

Dette møtet er ikke med så veldig mye på å bestemme hvem som blir partnere fordi det er jentene som er blitt presantert, og det er også de som velger partnere. Med andre ord vet de ikke særlig mye om guttene. Det er like vell guttene som har det siste ordet, og må velge om de har fått flere jenter. her blir det første møtet viktig, fordi valget gutten tar trolig baserer seg  på dette møtet.

Jeg synes det er vanskelig å si noe om dette møte var viktig for hvem som vant Paradise hotel 2010. Førsteinntrykk er viktig, og om du har fått et dårlig førsteinntrykk av noen, skal det en del til før det blir endret. Så om en av deltakerne ikke ble likt fikk de kanskje ikke være der så lenge. På en annen side kommer det inn nye deltakere hele tiden, så til slutt sto det igjen mange som ikke hadde vært med på dette første møtet, men som likevell kom langt. Derfor tror jeg det første møtet hadde mer å si for hhvem som ble partere, enn hvem som vant.

Mange typer angst

Når man snakker om angst er det lett å generalisere, men det er viktig å huske på at angst kommer i mange former å utgaver. Noen forskere sier til og med at det er sunt å ha litt angst, på den måten utsetter man seg selvfor mindre farlige ting.  Kanskje noen kjenner seg igjen i noe av dette?

Generalisert angst – Man er stadig bekymret, nervøs og anspent.   

Sosial angst – Man er redd for å gjøre noe feil eller dumme seg ut når andre er i nærheten.

Panikkangst –

Tilbakevendende anfall av alvorlig angst (panikk).

Posttraumatisk stressyndrom –

Knyttet til traumatiske opplevelser, som for eksempel voldtekt. Mareritt og flashbacks

Tvangslidelse - Man føler at man er nodt til å gjøre noe, selv om fornuften sier noe annet. Det er ofte ting som overdreven vasking, eller at man må se etter om ovnen virkelig er skrudd av flere ganger.

Vil også legge med noen gode forklaringer på hva angst egentlig er, som jeg fant på denne bloggen.

Hva er Angst?

• Angst er en Intens følelse av skrekk og uro, uten at påviselig eller klar ytre eller indre fare er tilstede.
• Vi har alle 9 grunnfølelser som vi føler i ny og ne; Sinne, glede, nyskjerrighet, lyst, skyld, skam, tristhet, misunnelse og sjalusi. Ved angstlidelser blir ofte en eller flere av disse følelsene byttet ut med angst.
• Angst kan overstyre andre følelser, tanker og handlinger.
• Angst har mange av de samme kjennetegna som frykt. Begge er en reaksjon på en opplevelse av trussel. Det skilles ved at en har Frykt mot et ytre objekt. f.eks. Slanger. Angst mangler et klart objekt.

.

Parapsykologi: Snåsamannen

Jeg har valgt å skrive om Snåsamannen, som har hatt parapsykologiske opplevelser. Før jeg begynner vil jeg fortelle kort hva læreboka sier om parapsykolog: Parapsykologi handler om forskjellige mer eller mindre uforklarlige fenomener som noen mennesker hevder de opplever.

Hans egentlige navn er Joralf Gjerstad, han ble født i Snåsa i 1926. Tilnavnet "Snåsamannen" har han fått på grunn av sine påståtte helbredende evner. Han hevder at han allerede som barn skjønte at han hadde uvanlige evner. Flere i familien hans var også synske. Joralf prøvde i årevis å "skyve" bort kreftene, men når han var 21 år gammel ble han spådd. Da fikk han vite at han ville bli kjent over hele Norge, for å kurere folk fra sykdommer.

I over 50 år har han helbredet folk ved hjelp av sine varme hender. Mange sier de har blitt friske etter møtet med Snåsamannen. Han tar heller ikke betaling for å hjelpe folk, så han er ikke ut etter å tjene penger. Joralf greier ikke å forklare hva som skjer når han helbreder folk, og han har sagt nei til å la seg teste av vitenskapsfolk. Selv mener han det er en gave fra Gud.

Om det finnes noe slikt som helbredende evner og synskhet må bli opp til hver og en av oss å bedømme. Det finnes ingen klare bevis for det enda, samtidig som utrolig mange sier de har opplevd det. Min mening er i alle fall at jeg tror det finnes mer mellom himmel og jord enn det vi kan se, så får man tolke det slik som man vil ;-)

-Mia